Foto som viser skinnegangen til trallebanen. Kysterosjon har undergravd skinnegangen slik at skinner og lokomotiv i dag ligger nede på stranden.
Hiorthamn Foto som viser skinnegangen til trallebanen. Kysterosjon har undergravd skinnegangen slik at skinner og lokomotiv i dag ligger nede på stranden. Foto: Anne Cathrine Flyen, NIKU

Lager kartleggingsverktøy for å redde kulturminner

En tverrfaglig gruppe med forskere og rådgivere besøkte det truede kulturmiljøet Hiorthhamn på Svalbard som et ledd i å motvirke klimaskader på kulturminner.

Synes du denne saken er like spennende som oss? Del denne saken Facebook Twitter

Kulturminneforvaltningen jobber for tiden sammen med forskere med å utvikle et system for kartlegging av klimaeffekter, vurdering av risikoen for klimahendelser og planlegging av tiltak for kulturminner og – miljøer.

– Målet er å tilpasse kulturminnene til effektene av klimaendringene uten at historiske verdier går tapt, sier forsker og sivilarkitekt Anne Cathrine Flyen fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).

Samarbeidspartnere i prosjektet er

Utvikler nettbasert verktøy

Systematikken som utvikles skal etter hvert bli åpent tilgjengelig som et web-basert verktøy som skal være operativt og gratis tilgjengelig for alle fra sommeren 2020.

Arbeidet er del av et større Europeisk prosjekt med støtte fra EU kalt Adapt Northern Heritage (Tilpass kulturarven i nord). Prosjektet er treårig, startet opp i 2017 og går frem til sommeren 2020.

Nylig var rådgivere og forskere fra NIKU, Riksantikvaren, Sysselmannen, Minjastofnun Íslands på Hiorthhamn for å teste ut en foreløpig utgave av dette systemet.

Råteangrep i trestokk på SvalbardRåtesoppen har „hult ut“ /spist opp stokken innenfra og ut slik at det bare ere et skall igjen ytterst. Slike skader er vanskelig å oppdage. Foto: Anne Cathrine Flyen, NIKU
Foto som viser en av taubanebukkene som er utsatt for råteskader i overgangen jord luft/ned mot bakken. Se detaljfoto som viser skaden på nært hold.
Råteskader på taubanebukkerEn av taubanebukkene som er utsatt for råteskader i overgangen jord luft/ned mot bakken. Se detaljfoto som viser skaden på nært hold. Foto: Anne Cathrine Flyen, NIKU

Tester systemet på Svalbards nest største fredete bygningsmiljø

Hiorthhamn er et kulturmiljø med svært høy verneverdi. Det tidligere gruvesamfunnet er godt bevart og mange av de opprinnelige bygningene er intakt.

– På Hiorthhamn fins det fortsatt tydelige spor av infrastrukturen i form av veifar, jernbanetraseer, taubane og stier. Selve gruva er fortsatt lett å finne der gruveinngangen ligger svært synlig høyt oppe i fjellet, sier Flyen.

I tillegg til enkelte ruiner, rester etter infrastrukturen og en masse utstyr, inneholder kulturmiljøet i Hiorthhamn 13 automatisk fredete bygninger nede ved sjøen og to oppe ved gruva. Til sammen representerer dette Svalbards nest største fredete bygningsmiljø. Flere av bygningene er blant de eldste stående bygningene på øygruppa.

Hiorthamn
HiorthhamnOversiktksbilde, Hiorthhamn. Foto: Anne Cathrine Flyen, NIKU
Foto som viser hvordan jordsig har dyttet den gamle pælen over ende slik at bygningen har seget nedover. Sysselmannen har tidligere satt nye, midlertidige pakke-fundamenter under bygget som erstatning for de gamle pælene.
Jordsig på SvalbardFoto som viser hvordan jordsig har dyttet den gamle pælen over ende slik at bygningen har seget nedover. Sysselmannen har tidligere satt nye, midlertidige pakke-fundamenter under bygget som erstatning for de gamle pælene. Foto: Anne Cathrine Flyen, NIKU

Kulturminner på Svalbard er truet

Dette enestående kulturmiljøet er truet av effektene fra klimaendringene, slik de aller fleste kulturminnene på Svalbard er.

– På Hiorthhamn er de største truslene knyttet til jordsig og biologisk nedbrytning i form av råte. Dette er ikke nye trusler, og effektene av dem har påvirket kulturminnene i lang tid, men omfanget øker med klimaendringene, sier Flyen.

Andre trusler er kysterosjon og besøkende som tråkker i stykker treverk. Vinden kan også gjøre store ødeleggelser, og i 2016 blåste deler av taket på den gamle smia ned.

TverrfaglighetProsjektgruppa poserer foran Boligbrakke G, fra venstre: Hans Olav Stegarud (Sysselmannen), Guðmundur Stefán Sigurðarson (Minjastofnun Íslands), Marte Boro (Riksantikvarn) og Anne-Cathrine Flyen (Norsk institutt for kulturminnefroskning). Foto: NIKU

Prosjektet skal fange opp truslene mot kulturminner

Det systemet som utvikles gjennom prosjektet Adapt Northern Heritage skal fange opp truslene og farene, sannsynligheten for at de skader kulturminnene, hva slags skader som kan oppstå og omfanget og alvorligheten av dem.

– Dette skal ser vi opp mot kulturminnenes verneverdier. Slik skal det bli mulig å finne frem til hvilke kulturminner som bør prioriteres med tanke på tiltak, sier Flyen.

Det skal også bli lettere å finne frem til aktuelle tiltak som kan sikre kulturminnene. I år jobber vi med risikovurdering. Neste år skal vi jobbe med tiltaksplanlegging.

Om Adapt Northern Heritage

Adapt Northern Heritage har sin egen facebookside og twitter-konto. Mer informasjon om prosjektet og verktøyet kan finnes hos Riksantikvaren og på NIKUs prosjektside om Adapt Northern Heritage